Lindemannseiling

Åsmund og Harald startet seilasen fra Oslo 6. juni. Familie og venner er velkomne til å mønstre på – korte eller lange distanser. Ta kontakt!

AIDA er av typen Jeanneau SO 40 med 3 doble lugarer, bysse, salong og bad. Før avreise ble båten gjennomgått teknisk og sikkerhetsmessig – og fikk blant annet ny VHF radio

Til lesere av denne bloggen: Seilasen sommeren 2019 langs Norskekysten er avsluttet, og her er beskrivelsen:

Kongeskipet har forlatt sin fortøyningsplass ved «Kongen» og har reist foran oss. Kraftige torden og regnskurer minner om at juni kan være en ustabil måned når det gjelder vær. For noen år siden oppstod kraftige skypumper rett på utsiden av Grimstad og Arendal. Håper vi ikke får det slik – – – – –

3. – 6. juni – Klargjøring av AIDA og forberedelser

Mye skal sjekkes og fikses før AIDA og besetningen er klare til avreise. Noen forsøk ble gjort for å se på mulighetene av å få heist båten på land for blant annet å inspisere og evt skifte gjennomføringer i skroget, skrubbe skjellrur og annet og få loggen til å virke. Det var ingen hjelp å få, så det meste av disse prosjektene må utsettes til etter turen. Vi prøvde å få vasket båten i en båtvaskemaskin og dro en tidlig morgen over fjorden til Asker. Det viste seg at vaskemaskinen ikke virket fordi bulben i kjølen var for stor. Altså ingen skrubbing. Kanskje det forsvinner av seg selv hvis farten er stor nok? Det ble mest å gjøre for Åsmund med montering av ny VHF og utskifting av mye gammel elektronikk. Dertil kom en helt ny elektronisk gyro som skal hjelpe autopiloten når det bølger mye.

7. juni – Strekningen Oslo – Vrengen 58 nm

Start kl. 11. Gikk for motor ut den lange og kjedelige Oslofjorden som vi har reist så mange ganger tidligere. Valgte å gå gjennom kanalene til Tønsberg. I ettertid ser vi at det hadde vært mye lurere å ha valgt et annet løp gjennom Vrengen v Nøtterøy. Der endte vi dagens seilas ved restauranten 8 glass. Der fikk vi lov å ligge – Det var nesten ingen andre gjester å se

8. juni – Strekningen Vrengen- Grimstad 78 nm

Tidlig start. En god østlig frisk bris ga god medbør. Vi seilte for å komme fram og la oss langt fra land. Etter hvert vindøkning til kuling og regn og ankomst i Grimstad før midnatt. Vi ble liggende i Grimstad 1. pinsedag

10. juni – Strekningen Grimstad – Høllen, og påmontering av redningsflåte 35 nm

I vakkert vær, og med Synnøva som påmønstret for distansen, var kursen satt for Høllen i Søgne. Gjennom Blindleia.

I Kristiansandsfjorden møtte vi verdens største skip – over 500.000 br.reg.t. Den laget ikke bølger, men strøk ut alle de andre bølgene.

I Høllen hadde vi avtale om å få levert en Viking redningsflåte på brygga ved ankomst fra Safe Mar. Den var stor og tung og det tok både tid og krefter å få montert den på rekka. Det skal være en av de beste i sitt slag med plass til 6 personer beregnet for offshore redning.

11. juni – Strekningen Høllen – Farsund 40 nm

Dagen startet med sol og stille og sluttet med høljeregn. Vinden god med en liten kuling fra NNØ, som er god når man seiler vestover og skal runde Lindesnes.

Farsund er et koselig sted, og gjestehavna er både god og gratis.

12. juni – Strekningen Farsund – Egersund 46 nm

Loshavn utenfor Farsund forsvinner bak oss når vi setter seil i god medvind. Vi fikk en overaskelse når vi rundet Lista og plutselig befant oss i en vindtunnel med fart 20 ms ut fra Fedafjorden. Så stilnet vinden før Egersund, og vi fikk lyst på fiskesuppe. Dermed fisking. Fiskesuppa ble servert kl. 01.30 etter en lang og kjedelig innseiling til Egersund – med uhorvelig mye lys fra alskens rigger og store fartøyer som tok luven fra fyrlyktene.

Egersund har trange gater og stilige gamle bygninger

13. juni – Strekningen Egersund – Stavanger 55 nm

Egerøya gir godt le for vinden, som kom med en liten kuling fra ØNØ, og ga en god trykk i seilene når vi kom ut i åpent hav. Loggen sto på 7-8 kn og periodevis 9. Den stakkars genuafokken gikk opp i sømmer – og vi forstod at noe måtte gjøres.

Brettseilere fra Solastranda kom susende for å hilse på.

Det ble et beveget møte mellom AIDA og AIDA i innseilingen til Stavanger

14. – 17. juni – Stavangeropplaget

Vår gode venn og hjelper i nød Ludvig sørget for at vi fikk en god plass å ligge til kai hos en av hans bekjenter. Dertil kontaktet han sin kollega på seiltur i Middelhavet for å få gode anbefalinger til seilmaker og riggsjekker. Begge anbefalingene var svært gode. De tok jobbene – og mens Åsmund møtte venner i Oslo til avtalt opplegg, og Harald møtte venner i Grimstad til vennetreff, satte seilmaker i gang med å fikse forseilet. Riggsjekkeren tok en titt på mastetoppen og innfestningene til stagene og konstaterte at alt var i skjønneste orden.

18. juni – Strekningen Stavanger – Haugesund 37 nm

Nysydd forseil og trygg på at stagene hoder, seiler vi ut Boknafjorden forbi idylliske bebodde små øyer med åkrer og husdyr og en eim av gjødslede åkrer.

Vi seilte forbi et møte mellom veteraner –

Det gamle nattruteskipet MS Sandnes og en ærverdig konvoi fiskefartøy med semidieselmaskiner hadde åpenbart noe opplegg sammen – Posisjon Mastrafjorden v/ Utstein Kloster.

Det ble makrell til en sen middag etter en fin liten fangst i 4 kn fart

Vi ble liggende i Haugesund en dag ekstra for å fikse blokker og antenne i masta.

20.06 – Strekningen Haugesund – Sagvåg 27 nm

Marylin Monroe – hva nå hun gjør i Haugesund, så var hun ubevegelig tilstede i gjestehavna.

Den åpne havstrekningen Sletto lå badet i sol og stille, og skapte nesten litt sommerstemning. Når vi nærmer oss Bømlo og Stord, er dette kjente farvann fra utallige båtturer og fisketurer sammen med Meinert, Åsmunds morfar. I innseilingen til Stord passerer vi Mosterhamn, Espens hjemsted. Han gifter seg med Ida 20. juli, så det er verd å merke seg. Oppmuntret av alle minnene om fisken som ble fanget, ble Svanhild kontaktet for å sjekke om hun var klar for litt fiskesuppe – Altså før fisken var fisket. Damen var klar for fiskesuppe – og heldigvis ble det fisk. Per Ståle ble også med i laget, og det ble en god og hyggelig kveld hos Svanhild som varte til langt ut på neste dag.

Åsmund knytter apehånd. «Bloksen» Her gikk mange liv tapt da hurtigbåten gikk på grunn for en del år siden.

Sagvåg gjestehavn – en «buksløs havn»

21.06 – Strekningen Sagvåg – Bergen 47 nm

Kl. 16 startet den videre seilas etter oppbrudd fra familien. Grei vind, sol og regn. Uventet mange i gjestebrygga. Vi ble hilst velkommen av Statsraaden ved ankomst i regnet – og forsto at nå er vi i Bergen.

22.06 – Strekningen Bergen – Florø 85 nm

Tidlig start (kl 9) på turens hittil lengste etappe: 85 nm. Vinden er med på laget, som den har vært under hele seilasen hittil, og blåser fra SV varierende mellom 4 og 13 ms med tiltagende styrke. Besetningen holder seg friske og er motivert for den videre seilasen.

Et fyr før Florø –

23 juni – Strekningen Florø – Fosnavåg 61 nm

Været hadde bedret seg i løpet av natten. En tidlig start på en lang etappe med gunstig vært og vind – og mye skiftende landskap – vakkert!

Rolig vind og god tid gir anledning til morsom seiling og fiske

På kjente trakter: Måløy og Hjerteneset. Åsmunds morfar Meinert Hjertenes vokste opp på Hjerteneset og drev fiske utenfor Vågsøya og Stad – og alle andre steder.

Ikke alle dager er Stad så gjestmildt. Kvelden falt på og santhansbålene ble tent i Ervika og andre steder i den lyse sommernatten

Ankomst til Fosnavåg midnatt – og feiringen var over. Båtnabo fra Sveits – og en rolig havn.

24. juni –
Strekningen Fosnavåg – Runde og Ålesund 20 nm

Fosnavåg er kommunesentrum i Herøy kommune. På vei til Ålesund la vi kursen til Runde – et av våre mest kjente fuglefjell med hekkende lundefugl, krykkje, havsule, lomvi, storjo, toppskarv, alke, teiste for å neven noen av de 30 talls ulike fugleartene. Imponerende å se havsulene stupe ned og forsvinne i havet. Plutselig kommer de rett opp av havet. En stim niser koste seg i de rike fiskestimene – og en havørn ble mobbet bort fra reirplassene.

I en liten kuling fikk vi en fin seiling videre til Ålesund

25. juni –
Ålesund

I Ålesund gjestehavn fant vi en fin plassering innerst i Ålesundet. Ålesund hadde mye å by på, så det ble en dag ekstra. En tur opp på Aksla ga flott utsyn over by og omkringliggende fjorder og fjell.

Akvariet rommer mange av de lokale fiskeslagene, og er verd et besøk. Det var også havoter, sel og pingviner

Utsikten over leia nordover – gyllen og løfterik –

27. juni –
Strekningen Bud – Kristiansund over Hustadvika 30 nm

Hustadvika regnes som en av Norskekystens mest krevende strekning med hundrevis av grunner kombinert med en åpen havstrekning. Enkelte passasjer er svært trange.

En frisk bris i ryggen fra Bud gjorde vår seilas til en lystreise. Før ankomst til Kristiansund ville Åsmund prøve fangstmetodene på Brosme –

-og det virket! Legg merke til den grusomme kroken! Makrellhode og avskjær var mer enn den uheldige brosmen kunne stå for der den luktet seg fram på 200 meters dyp. Nedbetaling på stang og fireline har startet.

Kristiansund har også sin egen festival! Tahiti! Med blant annet byens store sønn Frode Alnæs.

28. juni –
Tahitifestivalen 20 års jubileum

Frode Alnæs er selve gründeren av Tahitifestivalen, og er utslag av hans elleville fantasi, kulturforståelse og popularitet. Han er en humørspreder av de helt store – og vi fikk tak i billetter til hans «prolog» – en musikalsk og tekstmessig variert happening hvor han og hans band bokstavelig, emosjonelt og kunstnerisk spilte på alle strengene. Samtidig var dette en innføring i kultur og tradisjoner i Kristiansund med alle historiene.

Tahiti er navnet som er satt på Innlandet – en av øyene som Kristiansund ligger på.

Anna Margrethe – en gammel kjenning som Grimstad kommune leide på 90 tallet, og som vi leide da farmor Aasta fylte 75 år

29. juni – Grip 11 nm

Det ser ut som Grip stiger rett opp av havet –

Vi seilte fra Kristiansund og fisket litt på veien. En fin torsk ca 4 kg. Vi seilte inn i den trange havnen kl. 21 – og var usikre på hvor vi kunne legge til. Etter å ha fått bekreftelse på at vi kunne legge oss omtrent hvor vi ville, ble vi informert om at den lokale kaféen fortsatt var åpen. Det var fortsatt flere gjester i kaféen da vi ankom – og vi ble straks identifisert som besøkende og ble møtt av svært vennlige, inkluderende og informative mennesker med Grip tilhørighet.

Det ble mange historier om Grip og gripværinger, om forhold på det lille fiskeværet og hvordan det er i dag. Det ble insistert på at vi måtte se den gamle stavkirken fra 1400 tallet, som nå er nyrestaurert av riksantikvaren, og nøkkelmann ble purret.

Kl. 2 kom vi oss tilbake til båten og fikk vi oss litt fiskesuppe fra i går – etter at vi hadde blitt invitert hjem til en svært sosial samling. Vi følte at vi måtte bryte opp før vi ble en fullstendig del av familiene på Grip. Noe av atmosfæren tar vi med – men den som vil få del i den må reise ut en tur selv.

Beboerne på Grip gjør en stor innsats for å bevare bebyggelsen og sette bygningene i stand. Det er imidlertid også andre som benytter mulighetene for sted å bo – krykkjene:

Noen foretrekker eneboliger – andre bokollektiv

30.06 – Dykkertur og Sveggesund 15 nm

Tidlig opp for å rekke å bli med på tur med Kristiansund dykkerklubb kl. 10. Det viste seg å være garvede veteraner i faget, men hyggelige, hjelpsomme og underholdende. De hadde sine forsknings- og fotoprosjekter – og lot seg ikke affisere av at gjestene var en blanding av ung og uerfaren og gammel og uerfaren – dertil ikke praktiserende på 48 år.

Litt av fangsten – kamskjell og foto

Sterk kuling i vente, og vi søkte ly i Sveggesund. Å finne en svært god restaurant med portugisisk vertskap var en hyggelig overaskelse. Ikke bare middag ble det, men også meningsfulle samtaler med vertskapet mens kulingen over Hustadvika (Hufstadvika) vokste seg sterkere. Etter en stund ble det også servert mat for personalet – der vi også ble inkludert. Kan det bli bedre? Portugisere har historisk sett hatt en viktig betydning for utviklingen for landsdelen. På de gamle sjøkartene som er å finne på museet på Grip, står Grip inntegnet som en viktig havn. Det er på grunn av klippfisken. Portugiserne bragte baccalaoen og gener til landsdelen og fikk med seg klippfisken hjem. Slik er det fortsatt 500 år senere. Vi må ta vel imot innvandrere dere!

Og mens kulingen raser videre med tiltakende styrke, legger vi flere trosser til landfester i Sveggesund

1. juli – Strekningen Sveggesund – Finnøy 40 nm

En enslig fiskebåt tøffer forbi og sender noen bølger som setter AIDA i langsom rugging. Ellers ikke et menneske å se. Uværet har lagt seg og besetningen har så vidt begynt å røre på seg kl. 12.

Værutsiktene er ikke de beste: Et polart lavtrykk i nord sender iskald luft, dagevis med kulingvarsler, regn og kaldt. Det har falt snø i Tromsø, og det meldes om snøgrense i fjellet på 800 m. Diskusjonen i besetningen om at dette er et kaldere og mer regnfullt vær enn normalt, som har pågått noen dager, gir mer og mer støtte til at man må se langt tilbake i tid for å finne verre vær. Så er det sagt. Værutsiktene fører til at vi seiler sørover gjennom holmer og skjær i Hustadvika mens vinden tar et pusterom og gir oss hjelp fra nordvestlig retning –

Havneboka vi fikk låne sammen med alle sjøkartene av Ole Vignes kommer oss til hjelp: Finnøy byr jo på – ikke bare en fin gjestehavn, men badeland! I skrivende stund viser vindmåleren over 20 sm i kastene – og det er varslet tiltagende vindstyrke. Badeland – here we come!

2. juli – Finnøy

Vindmåleren viser fra stiv kuling til liten storm i kastene, og det er kaldt og det regner.

Vi har 120 m bryggeplass i gjestehavna!

Meny de to siste dagene: pannerte kamskjell og brosme. Lettsprengt torsk med chillisaus. Dessuten har vi smakt oss gjennom alle de forskjellige ballene fra Kristiansund.

Badelandet har vi hatt for oss selv

3. juli – Ona fyr

Etter anbefaling fra de innfødte tok vi ferga til Ona mens AIDA fortsatt ligger i gjestehavna. Fergeleiet snor seg rundt hundrevis av skjær – merket og umerket – og bringer oss fra Finnøy til Ona i løpet av en halvtime. Ferga er utstyrt med kaffe og svele.

Som de eneste 2 turistene på Ona denne dagen, får vi god oppvartning i restauranten som serverer både lunsj og middag. Vår vert er dessuten villig til å dele kunnskap med seg om lokale og regionale forhold, kultur og fiske og mye mer. Husøy, som er definert som egen øy, har to gårdsbruk, og sammen med Ona tre keramikere og en kunstmaler, kiosk, hotell og 3 museer.

Farvannet på alle kanter av Ona er håpløst ureint – grunner i belter så langt øyet ser.

4. juli – Strekningen Finnøy – Sandshamn 50nm

Deilig å våkne opp til litt sol – og kun en frisk bris etter nok en stormfull og våt natt.

Kanoen pumpes tom for vann, og kursen setter for Norges eneste hvalmottak i Myklebust – Ryktene forteller at de lager gode hvalprodukter.

Her er Davik. «Det hendte i Taremareby» vil nok noen huske. Barnetimen med Ingebrigt Davik. En kort svinginnom Ålesund før seilasen retter kursen mot Sandsøya. Planen er å bruke en god værmelding til å besøke Ervika på Stadlandet. Flere planer for morgendagen krever at vi står tidlig opp. – Mon det tro?

Vakkert, vakkert! En fantastisk del av kysten vår. Fjorder, øyer, fjell, fiskevær, bygder hvor man enn snur seg.

5. juli – Strekningen Sandsøy – Måløy 35nm

Sandsøyhamn var en god plass å våkne. Stille, sol, lyder fra sjøfugler og brumming fra fiskefartøyer som leverer fisk til det lokale mottaket.

Første dag med frokost i sola. Sandshamn bærer preg av gammel moro som nå er litt slitent. Ny pengesterke eiere har gitt de fastboende og båtfolk håp om en fornyet satsing. Stedet har atmosfære, beliggenhet og rike muligheter til ulike opplevelser.

Dette er muligens en av strendene som har gitt øya navn. Fotsporene i sanden tilhører ikke mennesker

Vi oppsøkte en av de anbefalte lokasjonene for dykking. Massevis av grunner og sikkert et fint opplevelsessenter. Trøbbel med ankervinsjen førte til at vi måtte gi opp og dra videre med uforrettet sak.

Hoddevika på Stadlandet. En yndet plass for surfing. I dag: Små bølger og ingen mulighet for verken ankring eller steder å legge til.

Vi dro videre mot Måløy og et avtalt møte:

Slektninger fra Hjertenesfamilien – Gunn og Oda. De driver kafeen på Kråkeneset fyr, og holder åpent hver helg i sesongen. Bygningene på fyret forvaltes av Turistforeningen, og man kan booke seg inn. Det kan anbefales!

Kråkeneset fyr må ta imot mye vær. 45 moh – og det hender at bølger slår over fyret! Derfor er det laget avløpskanaler i muren, slik at vannet kan strømme ut igjen.

Mens solnedgangen underholder vår estetisk sans og gleder i farger og stemninger, nyter vi et lite tapasmåltid med sild og hval – og blir deretter transportert av Gunn til gjestehavna på Måløy.

Kjærringa på Stad – Visste du at -?

Bildet viser Kjærringa på Stad sett fra Kråkeneset fyr.

Det har fått nytt navn. Nå heter det Vestkapp.

Hva var det som ga navn til Kjærringa? Oda vet svaret: En stor bøye var plassert i havet utenfor det som nå heter Vestkapp. Denne ga fra seg en kraftig lyd når bølgene nådde en viss høyde. Så vet dere det, alle som har lurt på navnet Kjærringa på Stad.

6. juli – Strekningen Måløy – Kalvåg 21nm

Først måtte spriet og ankervinsjen fikses. Til og med Måløy hadde ikke pop-naglene som trengtes for å fikse spriet, så vi må nøye oss med en midlertidig reparasjon og i større grad satse på genakker seilet. Da må vi ha roligere vinder enn kuling. Ankervinsjen ble imidlertid friskmeldt etter en operasjon i «de indre organer». Et lager har nok aldri fått noe omsorg annet enn leire. Etter litt smøring snurret det rundt, glad og arbeidsvillig.

Seiling i fjorder med høye fjell

Å seile i fjorder er ikke det samme som å seile på åpent hav. Med en liten kuling beveger båten seg som et strykejern over vannflaten i god fart og bare et lite sus. Til forskjell fra å seile i en kuling i rom sjø der det er stor bevegelse i båten og surfing på bølgene.

En annen stor forskjell er at vinden ikke lengre er til å stole på. Den kan forsvinne, snu seg helt rundt, komme i kast og som fallvinder.

Hornelen ga oss noen opplevelser av fallvinder fra motsatt retning som forvirret seilene. Hornelen er dessuten i bevegelse, og vil med tiden by på enda mer spektakulære scenarier enn fallvinder.

Den tidligere så kjente Gunnar Torvund kullseilte med sin Saga Siglar som følge av en kraftig fallvind i en norsk fjord. Konklusjon: Fjordseiling er interessant, krevende og gir mange opplevelser.

En annen erfaring var fjordfiske med agn etter bunnfisk i en liten kuling.

Frøyfjorden er på det dypeste mer enn 400 m dyp. Altså – finn en grunnere plass. Å få båten til å ligge i ro på en grunnere plass i en liten kuling – ja – etter en snau time satte vi seil med kurs for Kalvåg.

En liten del av Frøyfjorden

Kalvåg var en anbefaling vi fikk med oss fra en tilfeldig båtturist. Her er det gjort store investeringer for feriefolk. Utenfor restauranten står store åpne tanker med krabber og hummer som venter på tur til kjøkkenveien.

Ut mot Vesterhavet står et gammelt naust som har fått en ekstra forankring mot vind og vær. Det kan være et bilde på store deler av vår kystkultur. Den var en gang den viktigste samfunnsbærende næringen – Store deler har forsvunnet – stille og uten at så mange har merket noe.

7. juli Kalvåg – Svanøy 22nm

Kan hende solas innflytelse. Rusle rundt på brygga og prate med mange av båtfolkene på reise. Dovne seg i sola og spise is. Langt på ettermiddagen la vi fra kai, heiste seil og lenset i god medbør fra nord med kurs sørover mot Svanøy. Den har beliggenhet i utløpet av Førdefjorden

8. juli Svanøy

Svanøy har gjestehavn i nord med butikk, kafé og service – og gjestehavn i sør med hjortepark. Vi valgte den.

Foredlingen av hjort har kommet langt: Den ene flokken ligner til forveksling på kuer. Svanøya er ikke stor, men gir inntrykk av et godt sted å være både for mennesker og dyr. Antakelig en viktig årsak til at mennesker tok i bruk øya for 4000 år siden og fram til i dag.

Svanøy hovedgård er i utvikling og framstår som øyas sosiale samlingssted. – Frode Alnæs og Dance with a Stranger kommer også hit. Nå skal vi vi smake grillet hjorteburger!

9. juli – Strekningen Svanøy – Værøy 17nm

Vindstille. Sol. Doven sjø. Etter en rekke anbefalinger fra seilere så setter vi kursen for Værøy og Bulandet – rett vest i havet. Bildet er retning Kinn fyr, som sees som en nesten usynlig prikk, men med en karakteristisk landkjenning i det kløyvde berget. Litt resultatsløst fiske underveis, og makrellhodet, som nå er i overkant fermentert, går til krabbene.

Værøy havn er liten og god – og utsikt rett mot «Den norske hest». Redningsselskapet har brukt den i sin logo.

Den lokale Joker butikken leier ut sykler -og vi følger alle anbefalinger og sykler ut til Bulandet – ca 12 KM. Over 7 bruer fra øy til øy – og utallige viker og kanaler. En sann opplevelse i det gode været. Vi blir her til i morgen.

Konglomerater. Slik ser det ut når fjellet er kappet og slipt og brukes til bordplate – og in natura. Konglomerat er dannet ved at mange ulike steiner blir kittet sammen av leiremasser over tid og med trykk og framstår som berg. Ikke mange forekomster i Norge: Oslo feltet,, Stord og her. Forstår? Interessant?

10. juli Strekningen Værlandet – Fedje 49 nm

Værlandet har en av Norges beste gjestehavner. Først kl. 17 setter vi seil med kurs for Fedje. Vinden er rolig og stabil og kommer inn aktenfor tvers, så vi rigger genakkeren.

Mens Værlandet og Bulandet forsvinner i nord, lenser vi i flott vær sørover. Ankomst Fedje kl. 02.

11. juli Strekningen Fedje – Bekkjarvik 64nm

Start kl. 14.30.

Vi forlater Fedje etter en liten vandring rundt havna.

Seløy, Alvøy, Hopøy, Blomøy, Rongøy, Hjartøy, Skogsøy – De ligger på rekke og rad og danner en sammenhengende øygruppe på utsiden av Hjeltefjorden med Store Sotra som sørligste øy. Vær og vind tillot en «øykrus» på utsiden. Med genakkeren oppe og helt stabil vind, bar det i en sammenhengende kanal 5 nm. I skrivende stund er vår posisjon vest for Sotra, ssø kurs med Bekkjarvik som mål rundt midnatt. Vi seiler gjennom belter med havtåke.

12. juli Bekkjarvik

Kl. 01 kom vi til smekkfull gjestehavn i Bekkjarvik og listet oss inntil en annen seilbåt. Diskusjoner om fortøyningsmåter måtte hviskes –

Bekkjarvik var en anbefaling fra andre seilere. Austvoll kommune vokste seg rik på sildeeventyret – og velstanden har holdt seg.

Målet for dagens seilas var Røvær, nord for Haugesund. Da vi skulle legge i vei, ville ikke motoren starte. Fredag ettermiddag er ikke den gunstigste tida å få motortrøbbel, og øyas hovedekspert på alt som sviver rundt på en båt befant seg på Tysnesfestivalen –

Etter diverse forsøk med ekstrabatterier, begynte det å ryke fra starteren. Vi skrudde den ut og konstaterte at den hadde fått lite omsorg og oppmerksomhet. Kort fortalt – Etter å ha fått fjernet mye karbonstøv, renset litt på ankeret og trimmet litt på børstene, virket starteren igjen. Klokken viste da kveld, og seilasen ble omgjort.

I stedet tok vi turen opp på Kongsfjellet. 680 trinn sherpa arbeide! For en jobb de har hatt med å bygge disse! Turen og utsikten var flott.

Utsikt mot Fitjar. I tåka kan vindmøllene skimtes i det fjerne.

Vedlikeholdsbudsjettet på startmotor kom ut så gunstig at vi kunne bruke det opp på en bedre middag, laget av verdens beste kokk.

To innstallasjoner fra den gamle gjestebrygga

12. juli Strekningen Bekkjarvik – Skudeneshavn 55nm

Dessverre ikke besøk til Røvær denne gangen. Kurs er satt for Skudeneshavn, og avgang kl. 9.30.

Kjente fjell – Siggjo på Bømlo på styrbord side, og Uslettefjellet på Stord på barbord side når vi går gjennom Stokksundet.

En oljeplattform kommer tøffende gjennom Bømlafjorden etterfulgt av noen som passer på den. Ikke alle farkoster er like elegante.

Ryvarden fyr. En god trøkk i seilene over Sletto

Skudeneshavn er en god og koselig havn. Her blir vi til i morgen

15. juli Strekningen Skudeneshavn – Tananger 22nm

Vi fikk naboer – En seilbåt som fortøyde inntil oss med fransk besetning. De hadde vært rundt Orkenøyene og Shetland, og seilt i norske fjorder. De ba om informasjon – og da de fikk vite at sjøulk Ole hadde gitt oss en fersk værrapport fra Ombo i Ryfylkefjorden om sol, varmt og 4 sm vindstyrke, lyste de opp og satte kursen dit. De syntes at vinden var vel kraftig langs kysten.

Sjøulk Ole ga oss en anbefaling om å vente med å gå rundt Jærens rev og Lista til vinden hadde roet seg. Varslene lød på sterk kuling og liten storm Over Bokn hadde vi 14 – 19 ms i hekken, og etter hvert som bølgehøyden tiltok, klarte ikke lengre autopiloten å henge med, slik at båten surfet fra side til side. Oppmerksom håndstyring i stedet. Det ble til at vi fulgte Oles anbefalinger, og gikk til Tananger.

Lettbåten fikk litt tivoli over Bokn

Tananger har en stor oljeindustrihavn –

og en liten og gjestmild havn med fiskeritradisjon

Den gripende historien om barna på fyret i form av en statue, forteller samtidig at fyrvokterfamilier kunne ha en barsk og farefull tilværelse.

Åsmund praktiserer navigasjon via mobiltelefonen og Navionix kart. Kartplotteren som fulgte båten fungerer bra. Ikke alltid er applikasjonene i samsvar med terrenget -. Den eldste av besetningen synes at det er godt å forholde seg til sjøkart i papir, lånt av sjøulk Ole. De ligger under madrassene og er nystrøkne og fine når de skal brukes. Enkelte er i eldste laget, og det har kommet opp bruer og nye fyrlykter og leder. Det kan være greit å ha med alt – inklusive en praktfull peilekikkert.

15. juli Tananger

Åsmund inviterte en kollega til et lite treff på en pizzarestaurant i Stavanger. Det var hyggelig. AIDA får seg en omgang med vasking og skuring

Gjestehavna har en god grill. Kvalitet. Gode og mette tørner besetningen inn og har planer om en tidlig start og en lang seilas i morgen

16. juli Strekningen Tananger – Grimstad 147 nm

Start kl. 7!

Havtåka kom drivende i store banker. Den var tett og sikten var ikke bedre enn fra en bølgetopp til den neste. Den nye VHF radioen har AIS funksjon som identifiserer alle fartøyer med AIS med posisjon, fart og retning og avstand til AIDA. Den oppga at vi av og til hadde fartøyer på en kabellengdes avstand uten at det var synlig for oss. Den varslet når nye båter kom nær nok.Tåkeseilas uten radar krever stor aktsomhet. Som en betryggelse så har fartøyer over en viss størrelse radar. Heldigvis driver tåka sin vei før vi kommer til Lista.